I Waldemar Thranesgate 70 har Tranen siden gården ble oppført i 1921 vært et vannhull til glede for nabolagets arbeidere.
Kanskje har både røykelov og nye eiere skylden for at det ble stadig lenger mellom gjestene. Jungeltelegrafen meldte om misfornøyde stamgjester og lite entusiastiske eiere. Da leieavtalen opphørte rett før jul så Omsorgsbygg, som eier gården, «ingen grunn til å fornye leieavtalen».
Lokalene står foreløpig ledig for nye krefter som ønsker å drive stedet videre som restaurant/serveringssted.
- Vi leter etter seriøse aktører med god soliditet, som kan drive stedet på en måte som er til nytte og glede for nabolaget, sier Grete Yri Berglund, eiendomsansvarlig i Omsorgsbygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
 |
30 år med Arnie
I over 30 har Tranen også vært uløselig forbundet med Arnie «Skiffle Joe» Norse, som med cowboyhatt på hodet og enhjuling mellom beina har underholdt gjestene med sine «vovede viser».
Han hadde sin siste opptreden på Tranen fredagen før jul. Det var godt med folk da, men ellers i uka har det vært folketomt.
- Jeg fikk ikke vite noen ting om at stedet skulle stenge, sier den nå 86 år gamle artisten trist til Oslopuls. Han har, i likhet med Oslopuls, forsøkt å få vedkommende som de siste årene har drevet Tranen i tale - uten å lykkes.
Stinn brakke
For Arnies del var det tilfeldig at Tranen skulle bli hans faste scene. Egentlig skulle han bare vikariere for kompisen Knut, som hadde fått en spillejobb med bandet sitt på påskefjellet. Arnie skulle vikariere i to uker.
- Første kvelden satt det syv stykker og halvsov over pilsen. Neste kveld var det 50 mennesker der, og den tredje var det 100. Deretter var det stinn brakke neste hver kveld. Knut kom tilbake, men sjefen ville ha meg. Knut ble så sinna at han sa han ville drepe meg, og sto utenfor og ventet på meg en kveld og hoppet på meg. Men, jeg hadde lært jiu jistu som guttunge og la'n i bakken. Det gjentok seg noen ganger før han til slutt fikk en blodig leppe og ga seg. Da kjørte jeg han hjem og vi har vært bestevenner siden.
Seks dager i uken spilte Arnie på Tranen.
- Ja det var moro. Det kom jo alle slags folk, til og med Ole Paus og andre kjente artister. Paus likte godt calypso og når jeg spilte «Jamaica Farewell» så kom han opp og spilte sammen med oss. Også hadde jeg jo morsomme frekkiser, som Bert-bert-visa, den er jo sensurert hele sangen. Crazy humor vett'u!
Artikkelen fortsetter under bildet.
 |
- Men, etter at trommeslageren min, Tino fra Paris, døde for en fem- seks år siden har det likesom ikke vært det samme. Det ble litt mye å spille seks dager i uka, så fra da ble det bare på fredagene. Nå er det bare meg og den blinde organisten (Torvinn Mikkelien) igjen. Men, han spiller og synger som en gud! Han er et unikum, skryter 86-åringen.
De holdt konsert forrige helg, på et utested i Årnes, sammen med Arnies kone, Nipaporn. Arnie gir kona æren for at han fortsatt er i farta.
- Kona mi, hu er bare 47 år! Hun går hele dagen og synger og er blid, så jeg kan jo ikke annet, sier Arnie som ikke har planer om å legge gitaren på hylla ennå.
- Det hadde vært hyggelig om det kom noen seriøse folk som kan drive Tranen. Jeg spiller gjerne der igjen.
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
