restaurant & uteliv

– Pass opp! Rådyret bykser ut foran bilen og forsvinner ut i den mørke skogen. Vi er på vei oppover mot Grefsenkollen – en diger laftet tømmerstue bygd av Ringnes Bryggeri i 1926, fordi man ikke fikk servert alkohol i sentrum. Vi har utallige glass i vente.

Menyen sjokkerer. Får man fem- og syvrettere her oppe? Tankene om elgsteik og tradisjonell mat ble raskt erstattet med spennende retter og overraskende kombinasjoner.

Kunstverk

Gjennomført design. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

– Dere får først en appetittvekker med nepeconfite og skalldyrtartar, forteller servitøren.

Barndomsminnene om mors beske nepestuing dukket opp, men dette var andre neper. Saftig, godt og utrolig lekkert presentert. Hver av de syv rettene kommer på ulike typer tallerkener, og er alle nydelige kunstverk.

Vi nyter den vakre utsikten med kamskjell og soppfrikassé, før blåskjell royale med fennikelsalat, erteskudd, caviar og båskjellskum står på bordet.

– Hva i all verden er blåskjell royale?

– Det er en god gammeldags pudding, opplyser servitøren. Fint skal det være, og den hvite litt søtlige fennikelen står godt til den mer salte blomkålpuddingen med blåskjellskum.

25 millioner

Bjørkerøkt fjellørret med jordskokk-krem. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Cruiserfamilien Kloster har pusset opp Grefsenkollen for 25 millioner kroner, og har bevart det gamle tradisjonelle med ny stilig design. Her er tjærebeisede vegger, lamper av bjørkestokker, gamle bilder av stedet, og en bardisk med gullbjørkmønster. Det passer godt til neste rett – bjørkerøkt fjellørret med jordskokkpuré og løyromsaus. Fisken er en smaksbombe, men tar ikke livet av den nøttaktige smaken til jordskokken.

– Mer vin?

Vinmenyen til syvretteren treffer ikke alltid blink, men er til gjengjeld raus på dråpene. Servitøren tilbyr ekstra påfyll til nesten alle rettene.

Den lune andeleveren på kanelbolletoast er et av måltidets høydepunkter, før en multeshot leder oss til lammekarré med bakt potetterrine og lammesky med nøtteolje. Kokkene er flinke til å la enkelte smaker binde menyen sammen. Både nøtte- og lakrissmak går igjen.

Say cheese

Champagneluksus på Grefsenkollen. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Ostetallerkenen er nesten for mye av det gode. Etter fem retter lander en tallerken med syv italienske og franske oster på bordet. Fint med store porsjoner, men med en syvretter burde man redusert antallet.

Servitørene har en enkel dag på jobb, med få gjester i lokalet. Men de blir aldri plagsomt nærgående, og spør om vi vil ha lenger pause mellom rettene. Det er god service – og det trengs etter osteretten.

Avslutningen på måltidet er sjokolade-bringebær-terrine med lakrisis og bringebærsorbet. Søtt og veldig godt. Valkene rundt magen har fått en ny venn.