restaurant & mat

- Restaurant på en golfbane i Bærum? Olivia la ikke skjul på skepsisen til kveldens planerte og landlige utflukt til Haga restaurant i klubbhuset på golfbanen. Skipper'n prøvde å sukre det hele med å fortelle at kokken som skaffet Oro en Michelin-stjerne, Bocuse d'Or-vinner Terje Ness, er høvding på gården.

Uten papirmeny.

Vel plassert i det lekre lokalet ved banen langs Griniveien med vinterskogen nærmest inne i matsalen, forsvinner skepsisen fortere enn svint. Det til tross for at hovmesteren innrømmer at her ikke finnes noe å lese. Menyen settes sammen ut fra hva slags råvarer som utmerker seg denne dagen. For oss er valget enkelt: Kveldens syv retters meny. Som også er eneste mulighet. Men det skal vise seg å være litt av en mulighet!

Mens vi venter, og nyter en sprudlende drikk fra Champagne, får vi en liten, utsøkt gåseleverterrin og en tallerken med skinke og småpølser fra Sør-Europa, i tillegg til et delikat, smaksrikt brød. Og dette er altså ikke en del av syvretteren. Vi aner en opplevelsesrik aften.

Den første forretten er snertne krepsehaler med kremet estragonsaus. Sofistikert og rik på smak. Det samme kan sies om den neste retten: kamskjell med blåskjellskum og asparges, tilsatt en dæsj løyrom. Forbløffende mange raffinerte maritime smaksvarianter som pirrer sansene i en delikat liten rett.

Vinavtale.

Skipper'n har dessuten inngått en muntlig avtale om vin som passer til de forskjellige rettene. Det angrer han ikke på. For om Rieslingen til krepsehalene var god, så er den hvite burgunder til kamskjellene helt utsøkt.

Dermed er det over på fisken, og det som kanskje er kveldens høydepunkt: et 180 graders ovnsstekt torskeryggfiletstykke med smørsaus og revet trøffel! Skipper'n smatter henført og Olivia smiler sitt aller mest overjordiske smil og begge utbryter i munnen på hverandre: - Dette er den beste torsken jeg har smakt, noensinne. Fiskekjøttet er hvitt og mørt og delikat og utgjør sammen med sausen en smaksbombe av de sjeldne. Riktignok vet vi at trøffel forsterker smaksnyansene, men makan til dette... Det er til å miste pusten av.

Dra på tur!

Uansett hva som nå kom, kunne det vel knapt matche denne maritime smakseksplosjonen. Men den lille babybreiflabben med shitake og fennikel er i samme kategori. Servert av sjefen selv. Ikke rart Terje Ness er kokkeverdensmester. De strenge dommere fra Michelin bør nok ta seg en tur på landet, de også.

Kveldens kjøtt er rypebryst og rypepølse, madeirasaus og litt stekt fois gras. Mest forførende er minirypepølsen med en eim av jul. Kelneren røper at det skyldes anis og nellik som utgjør krydderet. Rypebrystet er selvfølgelig førsteklasses, men kanskje ikke like spennende som tilbehøret. Eller begynner vi å bli blærete? Drikkefølget er Bordeaux. Skipper'n er tom for superlativer, men full av ideer for hvordan neste års selvskutte fugl kan danderes.

Olivia lurer på om hun orker særlig mye mer, men osteutvalget er så spennende at begge må prøve. Også dét domineres av franske, italienske og spanske oster. Særlig får vi sansen for en spansk blåmuggost som river i nesa og danser flamenco med smaksløkene.

Den søte avslutning utgjøres av en liten tallerken med fiken og vaniljeis i madeirasaus. Porsjonen er passe avstemt, selv om selv Skipper'n nå er så mett og fornøyd at han kan trille ned på parkeringsplassen.

Bærum har uten tvil fått et nytt mattempel som kan konkurrere med Bølgen og Moi på Høvikodden og Værtshuset Bærums Verk. Ennå kan vi raskt gjenskape den raffinerte smaken av torsk med trøffel fra hukommelsens kjøkken.