shopping & trender

Guide: Her kan du fortsatt handle på gamlemåten

For ikke å glemme: Småpraten over disken. Handelen på «bok». Muligheten til å få festet en skjorteknapp mens man ventet. Er «butikken på hjørnet» noe vi faktisk savner, eller er det tiden som forgyller minnene?

– Man kan sikkert beskylde oss eldre for å male alt rosenrødt. Men «butikken på hjørnet» hadde noe du sjelden får i dag: Varekunnskap og god kundebehandling. Man kunne gå til en butikk og få nøyaktig svar på det man lurte på. Eller få reparert noe som hadde gått i stykker. Man var på hils med dem som jobbet bak disken. Alt dette er blitt erstattet med store sentre der folk står og ikke vet noe om det de selger, sier Per-Erling Johnsen, forfatter av den ferske boken Butikken på Hjørnet. Her får Oslos gamle, små butikker evig liv mellom stive permer.

Melk og kortevare

Utenfor Steen & Strøm Stormagasin i 1953. Steen & Strøm var Oslos største og første varemagasin og ble grunnlagt i 1797 av Samuel Strøm, som begynte med vinhandel og krambod. FOTO: PER CHRISTOFFERSEN/OSLO MUSEUM

Boken viser hvordan bybildet har endret karakter i takt med handlemønsteret. Det er ingen liten forandring vi snakker om.

– Bare i løpet av 60-tallet, på ti år, forvant 500 butikker i Oslo som ikke ble erstattet igjen, forteller Johnsen.

– Nesten alle eksemplene i denne boken er borte. Alt er fjernet. I dag må du på Folkemuseet for å se hvordan det en gang var. Ta en handlegate som Bogstadveien, før var alle bransjene representert der. I dag er det snart bare kafeer og kjeder som selger sko og ungdomsklær.

Tidligere vanlige ord som melkebutikk og kortevare (alle slags varer som ikke blir målt eller veid) er i dag forsvunnet fra dagligtalen.

– Og det er ikke mer enn femti år siden Oslo hadde nesten 600 melkebutikker. Disse fungerte som sosiale arenaer der man utvekslet sladder og siste nytt fra nærmiljøet. Det het seg derfor i handelsuttalelser at melkebutikker passet best for damer, hehe.

Noen butikker har imidlertid klart å overleve. Hvordan har de greid det?

Snorre Pedersens kjøttforretning i Vogts gate 59 feiret 30-årsjubileum i 1950. FOTO: PRIVAT/ANNE ANDRESSEN

– De er gjerne to faktorer som spiller inn: De har etterkommere som vil ta over, og de eier lokalet selv, slik at ikke grådige huseiere kan skvise dem ut, sier Johnsen. – Samtidig må vi huske at det er vi kundene som har gjort de gamle, små butikkene overflødige. Det kom til et punkt der de ikke kunne konkurrere prismessig med de store sentrene. Dessuten har kjøpesentrene et fortrinn som gjør at vi heller drar til dem: Parkering.

Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er det totalt sett 8214 butikker i Oslo i dag. Hvor mange av disse som er småbutikker og kjeder, er det ingen statistikk på.

– Gjennomgående har det vært slik at butikkdøden har vært et byfenomen. Utkant- butikkene har i større grad holdt stand enn «butikken på hjørnet» i byene. Totalt sett ser det nå ut til at butikkdøden har stanset. Samtidig kan det observeres nyetableringer av «butikker på hjørnet» i Oslo, opplyser direktør Thomas Angell i HSH.

Det siste har Per-Erling Johnsen merket seg.

Studenten isbar i Karl Johans gate 45 åpnet i 1957 som et resultat av Fellesmeieriets satsing på nye, sunne melkeprodukter. Kald melk skulle være en kontrast til sitrus- og colaprodukter. Bildet er fra 1959. FOTO: ALL-FOTO/OSLO MUSEUM

– Det ser ut til at endel ungdom i dag velger bort de store sentrene og setter pris på småbutikkenes mangfold. Et annet positivt innslag er innvandrerne, som har beriket Oslo med sine små handler. Så jeg ser håp i fremtiden.