shopping & trender

Guide til karnevalsutstyr: Maskenes kveld

– Karnevalene nå i februar har bestandig vært en stor sesong for oss. Det vil si: Butikken ble startet av min fars tante i år 1900. På begynnelsen av 1920- tallet, i forbindelse med kunstnerkarnevalene, skjøt salget av karnevalsutstyr fart. De senere år har skoleavslutninger og sommerkarneval gjort juni til en travel måned, men størst er etterspørselen blitt rundt halloween. Også innen utkledning finnes trender og mote. Alt som har med mat, frukt og grønnsaker å gjøre, er veldig populært nå.

– Artig kostyme i utstillingsvinduet der, Erik Buemann. Når så man sist en vandrende pølse, iført brød, sennep og ketchup?

– Svaret avhenger jo av hva slags selskaper du går i. Hotdog-antrekk er skikkelig hot nå. Til halloween solgte vi masse banankostymer. Nordmenn misforsto i begynnelsen – halloween er ikke bare skrekk. Hele året, til politistasjoner over hele landet, selger vi fangedrakter til festbruk. Generelt spør vi ikke kundene hva de skal bruke varene til. Men av og til insisterer de på å fortelle det selv. Vi er også en av landets største våpenimportører.

– Flott. På vegne av alle som bekymrer seg over kjedebutikkenes neonkalde forflatning av by og land: Fyr løs.

– Ikke med maskingevær; en overenskomst gjør at vi ikke importerer den slags. Cowboy-utstyr, derimot, går det mye av, særlig til studenter. Dessverre har du helt rett i at bybildet blir kjedeligere og kjedeligere, etterhvert som nisjebutikkene forsvinner. Her i huset er vi heldige; vi eier gården selv. Ellers hadde vi nok blitt kastet ut, vi også. Molstad, den flotte konfeksjonsforretningen som lå rundt hjørnet, måtte rett ut. Husleien økte fra to til fire millioner. I lokalet ved siden av, der vi tidligere drev leketog- butikk, holder jeg en grei, rimelig leie.

– Og forøvrig drives vel hele eiendomsmarkedet av ren grådighet.

– Gårdeierne blir mer og mer grenseløse. Investeringene deres skal jo forrente seg, så det er ingenting usant i din påstand. I kampen mot aktører som Dressmann og Vuitton, har de små ikke nubbetjangs. Dessverre. Uten nisjebutikkene blir Oslo sentrum et rent kjøpesenter, uten tak og med altfor dårlige parkeringsmuligheter. Det må være litt spesielle butikker her, ellers gidder ikke folk å komme. I tillegg til husleien har vi fordel av å drive med varer som ingen andre driver med. Gjennom 111 år har Standard tilpasset seg. Det begynte med konfeksjon og kjolemønstre. Etter Annen verdenskrig kom lampeskjerm-avdeling. Da var det jo mangel på alt mulig.

– Et spørsmål som neppe kvalifiserer til én eneste journalistpris: Markedet for prompeputer nå?

– Salget går jevnt bra. Særlig før jul øker etterspørselen etter prompeputer og hundebæsj. De klassiske morosakene holder seg godt. Nyutviklingen skjer på pornosiden, det vil si den typen artikler du finner på Kondomeriet. Ordener og priser er ikke noe problem, hvis du savner dét – på Taiwan får vi laget små kopier av St. Olavs Orden. Og for tiden er «Oscar-statuetten» ekstra etterspurt.

«Jeg har et veldig rart spørsmål», hører vi ofte. Men rare spørsmål er naturlig for oss. En annonse som ble en suksess, husker jeg, var «englevinger på tilbud».

– Å drive en av byens siste humør-butikker må være moro?

– Det kan du si. Trylling og sjonglering har vi gått tungt inn i. Du skal være veldig seriøs i denne bransjen. Og selektiv. Vi lagerfører 8000 artikler, så innkjøpsprosessen tar mye tid. Min kone og jeg har begge fylt 65 år, men har ikke lyst til å slutte. På grunn av sykdom må jeg trappe ned, men jeg fortsetter med innkjøp. Morobransjen er krevende, men også hyggelig – vi er så heldige at vi nesten bare har hyggelige kunder. Mange takker for god service og den spesielle atmosfæren.

– Midt blant ferdigpakkede skuddsår, stabler med heksehår, ånder som går: Nesten rart at lokalene virker så trivelige.

– Vi har ikke gjort mye med dem. Kundene forventer noe tidløst. Voksne ifølge med barn forteller at butikken så nesten likedan ut da de var små. I en tid hvor alt forandrer seg fortere og fortere, virker det som om publikum setter ekstra pris på vår måte å drive på. En av forskjellene er at vi satser mindre på leketøy og kosedyr, mer på trylling, morosaker og sjonglering.

– Helt ærlig, Buemann: Risikerer man å bli forhekset her?

– Det kan være. Jeg vil ikke se bort fra dét.